HD, påske og kurs.

01.05.12

Bakdelen med å utsette blogginnlegg, er at ting hoper seg fort opp. Så derfor må jeg prioritere hva jeg skal skrive om, og har valgt meg tre temaer. Jeg begynner med det jeg har gruet meg mest til å skrive; Binas hoftestatus.

Vi tok turen til veterinæren for å ta røntgen av hoftene til Bina, uten egentlig å ha bekymringer for at noe kunne være galt. Allerede da bildene var tatt, sa veterinæren at hoftene kunne sett bedre ut, men at han ikke kunne si noe sikkert. Jeg tenkte at jeg ikke skulle ta sorgene på forskudd, og heller vente på svar fra NKK. Da svaret kom ble jeg ganske satt ut, da det viste seg at Bina hadde D på begge hoftene, men uten forkalkninger. I begynnelsen (og litt fremdeles) var jeg ganske lei meg, da det står over alt at HD skyldes 80% miljø, og prøvde å tenke hva vi hadde gjort galt. Alle sier det ikke er noe vi har gjort galt, men det ligger litt i bakhodet og gnager allikevel. Etter at jeg hadde lest en del, og snakket med en del hundefolk, kom jeg frem til at vi får gjøre det beste utav det. Nå som vi er klar over det, kan vi ta forhåndsregler og tilpasse aktiviteten til Bina. Samtidig skal hun selvfølgelig få være hund! Så i disse dager går vi en del turer i terreng, og skal gå mer på strender, for å bygge opp musklene i hoftene hennes, for å stabilisere dem. I tillegg er det noe vi kan gi i tillegg, som har vist god effekt på hunder med HD. Samtidig er det viktig at hun holder seg liten og nett, så vi har de siste ukene drevet med litt slankings. Dette har resultert i at hun har gått fra 18,3 kg til 16,2 kg, som er den vekten vi skal holde henne på i følge veterinæren.

Det andre temaet er påsken 2012, som er et mye kjekkere tema. :D
I påsken var hele familien min, meg, Tonny, Bina, tanten min og farfar på hytta som ligger i Sokndal kommune. Der har vi ingen hyttenaboer, og hytta ligger på en odde, som er inngjerdet, slik at Bina har et stort areal å boltre seg på.
De tobeinte brukte uka på å hogge trær i skogen, frakte dem til hytteområdet, og hogge dem opp til små vedkubber, mens min far hadde et eget byggeprosjekt; en bod. Bina var behjelpelig med det meste, og hjalp til der hun kunne. Hun hadde det faktisk veldig travelt med å være flere plasser på en gang. Hun skulle jo både inspisere byggeplassen, være med å dra trærne, grave etter skatter på stranden for deretter å grave ned fotballen, flytte vedkubbene til sin egen haug som var på motsatt side av eiendommen, bade, fange is på vannet, lufte og riste arbeidshansker fri for rusk, og samtidig sjekke hvor alle tobeinte var og at de hadde det bra. Alt i alt var det en fantastisk uke, hvor vi til tider også var heldige med været.

Matmor trodde hun skulle få hjem en sliten hund etter en lang uke, men merket fort at aktivitetsnivået hadde gått greit opp. Godt vi går mot lysere tider og bedre vær, slik at matmor klarer å holde følge med aktivitetsnivået til Bina. Heldigvis har jeg gode støttespillere, som hjelper meg og Tonny med turene når dagene er lange og travle. :)

Bildespam fra hytta:

Bina liker å bli tatt bilde av. ;)

Men kan også gjør seg litt til..

Paradiset.

Byggeplassen som måtte inspiseres av Bina med jevne mellomrom. Da er det viktig å passe på hvor spikrer og diverse er!

Bina måtte som sagt følge med på alt som skjedde, og hadde det veldig travelt med å undersøke at alle utførte arbeidsoppgavene sine på riktig måte.

Det er også viktig å utforske området.

Lek har man selvfølgelig tid til, etter at man har hvilt litt.

Det er aldri et problem at frøkna ikke har noe å leke med. Når hun er lei av egne leker, er det greit å finne seg nye leker. Hvem kan vel motstå dette nydelige blikket?!

Ikke far, iallfall.

Bina kan brukes til så mangt.

Hadde det vært opp til Bina, hadde det vært lek og morro 24/7. Dessverre er matmor litt strengere, og må begrense aktiviteten til tider. Da blir Bina litt fornærma.

Heldigvis vet Bina å nyte livet også. ;)

Videre har vi også vært på første del av klikkertrenerkurset til Canis avd. Stavanger, og jeg er superfornøyd! Helga var kjempekjekk, og startet med en koselig teorikveld hjemme hos Karin, instruktøren. Deretter var det lørdag og søndag med blanding av teori og praksis. Jeg storkoste meg, og gleder meg masse til neste helg, som er i juni. Frem til det skal vi være flinkere til å komme oss på trening, slik at vi får trent på det vi skal, og samtidig få tilbakemelding fra Karin eller andre kjekke hundefolk. :)
Dette er et kurs/utdanning som jeg anbefaler alle som er interessert i klikkertrening og å trene positivt.

Ellers går dagene til diverse korte og lange turer, med og uten hundevenner. I dag feiret vi 1. mai med å ta en tur til Hellestøstranda, sammen med Veronica (søstera til Tonny) og Elisabeth (mi søster). Himmelen var blå og sola skinte. Bina koste seg i vannkanten, men syntes ikke at det salte vannet var like spennende (hun er jo bortskjemt med ferskvannet på hytta). Hun våget seg også ganske langt ut for å få tak i ballen, men var rask med å snu inn mot land hvis det ble for dypt. Ved et par anledninger kom bølgene litt fort, og da måtte det ristes og ristes for å få vannet bort fra pelsen. Urk!

Nå er det kveld!

Tuddelu!

Hellestøstranda 18.02.12

Endelig frihelg!

I går (lørdag) sov jeg og Bina leenge. Deilig!
Hunder er veldig tilpasningsdyktige, og Bina er definitivt en B-hund, som sine matforeldre. Tonny måtte tidlig på jobb, og da så Bina sin sjanse ganske raskt. Jeg våknet til dette synet:


Etter at vi hadde fått i oss litt mat, lusket vi ned til leiligheten under, hvor vi fant min søster, Elisabeth. Et søtt morgentryne, som ble velvillig med på tur.

Som jeg nevnte i forrige innlegg, var planen å gå tur på Hellestøstranda med Siddisgjengen, og tur ble det. Hvor mange hunder det var, har jeg ingen oversikt over. Men den som måtte trave foran gjengen, over strandynene, for å lete etter pelstrollet sitt, det var meg. Bina hadde funnet seg noen lekekamerater som ikke hørte til oss, og som var på vei en helt annen retning enn oss. Med langline og en hund som har bedret seg på innkalling betraktelig, var det ikke noe problem å hanke henne inn. Heldigvis syntes damene at Bina var "så utrolig snill", at det gikk heldigvis bra. Det er ikke alle som er like sportslige når det kommer til løse hunder.

Her er noen av hundene i godbitsøk i enden av marsjen, før vi snudde og gikk samme vei tilbake.


Vel hjemme måtte både Bina og matmor i dusjen. Hver for seg, altså. Jeg tok ikke bilde denne gang, men hun så vel omtrent slik ut:


Etterpå var det livets glade dager. Spesielt da vi våknet i morges. Tror Bina var en av de få som faktisk jublet over at det hadde snødd i løpet av natten. Her i Stavanger blir det bare til is etterhvert uansett. Men samme dag som det snør, er jo en fin dag. Turen i formiddag gikk til myye snøballspising og løping etter snøballer som Tonny kastet. Matmor hang på slep etter langlinen. Et vakkert syn, vil jeg tro.

Klar:


Angrip snøballen:


Spis snøballen:


Etter middagsbesøk med to små tantebarn, ligger Bina, i skrivende stund, strekk ut i vinterhagen, mens vi tobeinte spiser hjemmelaga fastelavensboller. Nam!

Klikkertrenerkurs 2012

Hurra!

Da er det bestemt; Jeg og Bina fikk plass på klikkertrenerkurset til Karin B. Lyng som driver Canis avd. Stavanger. Jeg skal bli en super trener i løpet av året, og forhåpentligvis få til et like supert samarbeid sammen med Bina. Vi skal bli et superteam! :D

Utdannelsen foregår gjennom hele året, hvor vi har fire undervisningshelger og avslutter med en eksamen.

Dette blir spennende! :D

I dag regner det, og Bina furter på tur. Jeg måtte nesten hale henne med meg på runden vår. I tillegg til furting, er det mye spennende å lukte på. ;) Vi kom oss hjem til slutt, og fikk tørket oss, og inn i varmen. Elisabeth, som også var med på turen, lagte kakao til oss tobeinte, mens min far som syntes synd på furteguri, ga hennet et bein fylt med leverpostei. En bra dag så langt.
Om en time er det ut igjen. Da skal vil til Hellestøstranda og gå tur med Siddisgjengen. Som regel er det en del flere hunder enn menneser på disse turene, og da storkoser Bina seg. Hun løper av gårde med de andre hundene, matmor glemt, og hvis jeg er heldig, får jeg øye på den hvite halesvansen i ny og ne mellom sanddynene.

Bilde fra en tidligere tur på Hellestøstranda. Her er noen av hundene travelt opptatt med godbitsøk.

Presentasjon av oss

Nytt år, nye muligheter!

10.01.12

Etter å ha utsatt å lage denne bloggen i snart ett og et halvt år, er tiden inne for å gripe fatt i ting.

Jeg heter Inger-Ann og eier en finsk lapphundtispe, sammen med min samboer Tonny. Det er frøkna denne bloggen skal handle om, nemlig Bina.

Bina (Fjelldronningens Juli) er nå 18 mnd, og kommer fra Kennel Fjelldronningen i Sandefjord, hvor Sissel og Per, sammen med de nydelige hundene deres, la et godt grunnlag for den lille frøkna. Tusen takk til dere!

Vi bestemte oss tidlig for at vi ønsket et såkalt positivt hundehold, uten bruk av straff og andre harde måter, og det er vi veldig glad for. Hun responderer veldig godt på positiv trening, og er det noe som ikke sitter 100%, så må det skyldes på matmor og mangel på konsekvent trening. Man kan vel ikke forvente at man skal komme på hver innkalling, etter å ha trent på det én gang, vel.

Målet for året er å få til flere og oftere gode treningsøkter. Det hjelper ikke å gå mange kurs, om man ikke vedlikeholder og utvikler det man lærer. Matmor; skjerpings!

For vi har altså fått med oss noen kurs allerede;

Valpekurs med Siddis hundeskole

Konkurranselydighetskurs med Siddis hundeskole

Innkallingskurs med Siddis hundeskole

ID-sporkurs med Canis avd. Stavanger

Har også meldt meg og Bina på Klikkertrenerkurs, hvor jeg skal bli en mesterklikker! Forhåpentligvis er det plass til oss, og kurset kommer til å vare ca. gjennom hele året. Vi krysser fingrene for at vi får være med!

Planen for året er som sagt å komme inn i en god treningsrytme. Vi skal prøve å få med oss både LP-treninger og ID-sportreninger, med Canis avd. Stavanger. Vi var faktisk på vår første LP-trening i dag (i regn og mørke), så året begynner iallfall greit, vil jeg si. I skrivende stund ligger en sliten Bina og sover i vinduskarmen. Herlig!

Vi skal også ha som mål å gå lengre turer og oftere turer sammen med andre hunder. Bina elsker å springe på Jærstrendene sammen med andre hunder.

Ellers er hun en kjærkommen venn, både for oss to, men også min familie. Min mor tar henne veldig ofte med på tur, Bina ligger som regel strekk ut etterpå. Jeg og min søster og også med en del, og da ligger vi strekk ut sammen med Bina vi også. Mor er en reser på å gå. Min bror har sagt han skal ha med seg frøkna på joggeturer i det nye året, det blir spennende å se. Det trengs, da min far synes det er veldig kjekt å gi Bina forskjellig mat. Bina er som limt fast til beina hans når han er på kjøkkenet. Far er også flink til å ligge på gulvet og leke med henne.

Det blir spennende å se hva denne bloggen vil bringe, og om undertegnede klarer å skrive jevnt fremover, men poster hver dag blir det nok ikke. Såå spennende hverdag har vi nok ikke.

Jeg ser for meg at dette fort kan bli en skryteblogg, hvor Bina er hovedperson, eh, hovedhund(?).

Bilder kommer selvfølgelig også!