Jeg, som skriver denne bloggen, heter Inger-Ann og er matmor til Bina. Jeg studerer til å bli sykepleier, og er for øyeblikket i praksis. Jeg tar meg hovedsakelig av kurs og trening av Bina. Jeg skal ta klikkertrenerkurs nå i 2012, og forhåpentligvis vil jeg bli en god trener i løpet av året. Kurset skal jeg ta sammen med Bina, slik at vi blir et uslåelig team. ;)
Samboeren min, Tonny, er Binas matfar. Han er ferdig med studiene, og har begynt på voksenlivet, altså er han i jobb. Tonny er også flink til å trene med Bina, og viser en god tålmodighet med henne. Den som løper av gårde når det er snø, kaster på snøballer, og ruller seg rundt med Bina, det er han! De blir begge som små barn, mens matmor henger på slep (ofte som Bambi på isen).
Vi får også veldig god hjelp med Bina fra familien min. Veien er ikke lang, og Bina føler seg like hjemme hos de som hos oss. Det vanker kos hos samtlige hun legger seg nedfor, noe hun tydelig nyter.
Min mor, Inger, er veldig glad i å gå tur, og drar Bina med seg titt og ofte. Ofte er det Bina som er mest sliten når de to kommer hjem fra tur. Det skal sies at ingen i familien klarer å holde følge med mor når hun setter av gårde i sitt tempo. Godt at Bina får "røynt" seg. Hun er jo "gullet te na mormor". ;)
Min far, Arild, ligger ofte på gulvet og koser med Bina. Man kan heller ikke legge under en stol at det også er han som liker å gi Bina av alt mulig spiselig han kommer over. Og skulle man nevne noe om at Bina etter hvert vil bli rundere av all maten, snakker man til døve ører. Skal vi ha, skal hun ha. Det er Bina HELT enig i. ;) Heldigvis tar han henne med seg ut i ny og ne, slik at hun får trent maten av seg igjen.
Min bror, Christoffer, har ofte litt sene morgener i forhold til skole, slik at han ofte stiller opp når det kommer til morgenturene. Han har også lovt at det skal bli noen joggeturer etter hvert. Så kommer de begge i form. ;)
Min søster, Elisabeth, er den som ofte stiller opp når dagene blir lange for Bina, eller hvis tiden ikke strekker til for oss andre to (matmor og matfar). Hun går alene, tar med seg venninner, eller går sammen med mor. De to, og jeg, går veldig ofte tur sammen, og trives i hverandres selskap. Bina er kjempefornøyd når vi er en liten flokk på tur.
Vi er kjempetakknemlige for all hjelp vi får. Bina er heldig som har så mange gode personer rundt seg, som stiller opp såpass ofte, slik at Bina sjelden er alene hjemme.
