HD, påske og kurs.

01.05.12

Bakdelen med å utsette blogginnlegg, er at ting hoper seg fort opp. Så derfor må jeg prioritere hva jeg skal skrive om, og har valgt meg tre temaer. Jeg begynner med det jeg har gruet meg mest til å skrive; Binas hoftestatus.

Vi tok turen til veterinæren for å ta røntgen av hoftene til Bina, uten egentlig å ha bekymringer for at noe kunne være galt. Allerede da bildene var tatt, sa veterinæren at hoftene kunne sett bedre ut, men at han ikke kunne si noe sikkert. Jeg tenkte at jeg ikke skulle ta sorgene på forskudd, og heller vente på svar fra NKK. Da svaret kom ble jeg ganske satt ut, da det viste seg at Bina hadde D på begge hoftene, men uten forkalkninger. I begynnelsen (og litt fremdeles) var jeg ganske lei meg, da det står over alt at HD skyldes 80% miljø, og prøvde å tenke hva vi hadde gjort galt. Alle sier det ikke er noe vi har gjort galt, men det ligger litt i bakhodet og gnager allikevel. Etter at jeg hadde lest en del, og snakket med en del hundefolk, kom jeg frem til at vi får gjøre det beste utav det. Nå som vi er klar over det, kan vi ta forhåndsregler og tilpasse aktiviteten til Bina. Samtidig skal hun selvfølgelig få være hund! Så i disse dager går vi en del turer i terreng, og skal gå mer på strender, for å bygge opp musklene i hoftene hennes, for å stabilisere dem. I tillegg er det noe vi kan gi i tillegg, som har vist god effekt på hunder med HD. Samtidig er det viktig at hun holder seg liten og nett, så vi har de siste ukene drevet med litt slankings. Dette har resultert i at hun har gått fra 18,3 kg til 16,2 kg, som er den vekten vi skal holde henne på i følge veterinæren.

Det andre temaet er påsken 2012, som er et mye kjekkere tema. :D
I påsken var hele familien min, meg, Tonny, Bina, tanten min og farfar på hytta som ligger i Sokndal kommune. Der har vi ingen hyttenaboer, og hytta ligger på en odde, som er inngjerdet, slik at Bina har et stort areal å boltre seg på.
De tobeinte brukte uka på å hogge trær i skogen, frakte dem til hytteområdet, og hogge dem opp til små vedkubber, mens min far hadde et eget byggeprosjekt; en bod. Bina var behjelpelig med det meste, og hjalp til der hun kunne. Hun hadde det faktisk veldig travelt med å være flere plasser på en gang. Hun skulle jo både inspisere byggeplassen, være med å dra trærne, grave etter skatter på stranden for deretter å grave ned fotballen, flytte vedkubbene til sin egen haug som var på motsatt side av eiendommen, bade, fange is på vannet, lufte og riste arbeidshansker fri for rusk, og samtidig sjekke hvor alle tobeinte var og at de hadde det bra. Alt i alt var det en fantastisk uke, hvor vi til tider også var heldige med været.

Matmor trodde hun skulle få hjem en sliten hund etter en lang uke, men merket fort at aktivitetsnivået hadde gått greit opp. Godt vi går mot lysere tider og bedre vær, slik at matmor klarer å holde følge med aktivitetsnivået til Bina. Heldigvis har jeg gode støttespillere, som hjelper meg og Tonny med turene når dagene er lange og travle. :)

Bildespam fra hytta:

Bina liker å bli tatt bilde av. ;)

Men kan også gjør seg litt til..

Paradiset.

Byggeplassen som måtte inspiseres av Bina med jevne mellomrom. Da er det viktig å passe på hvor spikrer og diverse er!

Bina måtte som sagt følge med på alt som skjedde, og hadde det veldig travelt med å undersøke at alle utførte arbeidsoppgavene sine på riktig måte.

Det er også viktig å utforske området.

Lek har man selvfølgelig tid til, etter at man har hvilt litt.

Det er aldri et problem at frøkna ikke har noe å leke med. Når hun er lei av egne leker, er det greit å finne seg nye leker. Hvem kan vel motstå dette nydelige blikket?!

Ikke far, iallfall.

Bina kan brukes til så mangt.

Hadde det vært opp til Bina, hadde det vært lek og morro 24/7. Dessverre er matmor litt strengere, og må begrense aktiviteten til tider. Da blir Bina litt fornærma.

Heldigvis vet Bina å nyte livet også. ;)

Videre har vi også vært på første del av klikkertrenerkurset til Canis avd. Stavanger, og jeg er superfornøyd! Helga var kjempekjekk, og startet med en koselig teorikveld hjemme hos Karin, instruktøren. Deretter var det lørdag og søndag med blanding av teori og praksis. Jeg storkoste meg, og gleder meg masse til neste helg, som er i juni. Frem til det skal vi være flinkere til å komme oss på trening, slik at vi får trent på det vi skal, og samtidig få tilbakemelding fra Karin eller andre kjekke hundefolk. :)
Dette er et kurs/utdanning som jeg anbefaler alle som er interessert i klikkertrening og å trene positivt.

Ellers går dagene til diverse korte og lange turer, med og uten hundevenner. I dag feiret vi 1. mai med å ta en tur til Hellestøstranda, sammen med Veronica (søstera til Tonny) og Elisabeth (mi søster). Himmelen var blå og sola skinte. Bina koste seg i vannkanten, men syntes ikke at det salte vannet var like spennende (hun er jo bortskjemt med ferskvannet på hytta). Hun våget seg også ganske langt ut for å få tak i ballen, men var rask med å snu inn mot land hvis det ble for dypt. Ved et par anledninger kom bølgene litt fort, og da måtte det ristes og ristes for å få vannet bort fra pelsen. Urk!

Nå er det kveld!

Tuddelu!