lørdag 19. februar 2011

Presentasjon av oss

Nytt år, nye muligheter!
10.01.12

Etter å ha utsatt å lage denne bloggen i snart ett og et halvt år, er tiden inne for å gripe fatt i ting.

Jeg heter Inger-Ann og eier en finsk lapphundtispe, sammen med min samboer Tonny. Det er frøkna denne bloggen skal handle om, nemlig Bina.

Bina (Fjelldronningens Juli) er nå 18 mnd, og kommer fra Kennel Fjelldronningen i Sandefjord, hvor Sissel og Per, sammen med de nydelige hundene deres, la et godt grunnlag for den lille frøkna. Tusen takk til dere!

Vi bestemte oss tidlig for at vi ønsket et såkalt positivt hundehold, uten bruk av straff og andre harde måter, og det er vi veldig glad for. Hun responderer veldig godt på positiv trening, og er det noe som ikke sitter 100%, så må det skyldes på matmor og mangel på konsekvent trening. Man kan vel ikke forvente at man skal komme på hver innkalling, etter å ha trent på det én gang, vel.
Målet for året er å få til flere og oftere gode treningsøkter. Det hjelper ikke å gå mange kurs, om man ikke vedlikeholder og utvikler det man lærer. Matmor; skjerpings!

For vi har altså fått med oss noen kurs allerede;

Valpekurs med Siddis hundeskole
Konkurranselydighetskurs med Siddis hundeskole
Innkallingskurs med Siddis hundeskole
ID-sporkurs med Canis avd. Stavanger

Har også meldt meg og Bina på Klikkertrenerkurs, hvor jeg skal bli en mesterklikker! Forhåpentligvis er det plass til oss, og kurset kommer til å vare ca. gjennom hele året. Vi krysser fingrene for at vi får være med!

Planen for året er som sagt å komme inn i en god treningsrytme. Vi skal prøve å få med oss både LP-treninger og ID-sportreninger, med Canis avd. Stavanger. Vi var faktisk på vår første LP-trening i dag (i regn og mørke), så året begynner iallfall greit, vil jeg si. I skrivende stund ligger en sliten Bina og sover i vinduskarmen. Herlig!

Vi skal også ha som mål å gå lengre turer og oftere turer sammen med andre hunder. Bina elsker å springe på Jærstrendene sammen med andre hunder.

Ellers er hun en kjærkommen venn, både for oss to, men også min familie. Min mor tar henne veldig ofte med på tur, Bina ligger som regel strekk ut etterpå. Jeg og min søster og også med en del, og da ligger vi strekk ut sammen med Bina vi også. Mor er en reser på å gå. Min bror har sagt han skal ha med seg frøkna på joggeturer i det nye året, det blir spennende å se. Det trengs, da min far synes det er veldig kjekt å gi Bina forskjellig mat. Bina er som limt fast til beina hans når han er på kjøkkenet. Far er også flink til å ligge på gulvet og leke med henne.


Det blir spennende å se hva denne bloggen vil bringe, og om undertegnede klarer å skrive jevnt fremover, men poster hver dag blir det nok ikke. Såå spennende hverdag har vi nok ikke.
Jeg ser for meg at dette fort kan bli en skryteblogg, hvor Bina er hovedperson, eh, hovedhund(?).

Bilder kommer selvfølgelig også!